Gjør meg lykkelig!

Lykkeforskning (og egentlig alt annet man kan putte inn i samlesekken «positiv psykologi») er virkelig i vinden om dagen, men jeg må alltid stusse litt etter å ha lest, sett eller hørt om det nyeste fra lykkefronten. Det virker som at forskerne ofte glemmer at de baserer seg på selvrapport, som er en datainnsamlingsmetode med til tider ganske store svakheter. Denne artikkelen hos Big Think systematiserer lykkeforskningsfeltets muligheter og feilkilder på en lettfattelig måte.

While problems with context challenges the validity of the research, it especially makes comparing happiness over time, like when the Gallup World Poll declared that Americans in 2012 were the happiest since 2008, inherently flawed. Maybe our standards have just dropped. Who’s to say?

But as happiness metrics gain traction as a way to measure societal progress and direct government policy, it’s important to understand its limits and especially its dependence on implicit assumptions. As long as we’re going to build a new scientific vehicle to steer society forward, let’s also be sure to take a look at the road.

via If You’re Happy and You Know It, Check this Box. If You Hate Yourself and Want to Die, Please Elaborate Below | Experts’ Corner | Big Think.

Det skal allikevel sies, at tar man av forskerbrillene et øyeblikk kan lykkeforskning være ganske underholdende, faktisk på grensen til rørende og inspirerende, for eksempel i filmen Happy.

Happy – A Documentary Trailer from Wadi Rum Films on Vimeo.

Reklamer