Gode relasjoner endrer hjernen

Nydelig liten artikkel om hvordan hjernen vår endres av trygge relasjoner – både i terapirommet og utenfor: Hjernen formes av bruken.

– Hjernen formes av bruken. Vi kan lindre smerte ved å arbeide med hjernens grunnstemning. Overøse mennesker med alt de ikke har fått av trygghet tidlig i livet. Til dette trenger vi fagpersoner som har et avklart forhold til seg selv, sine egne følelser og som nettopp derfor klarer å bygge trygge relasjoner.

shutterstock_82829656

– Vi står overfor et paradigmeskifte der vi ser på menneskelig smerte på en helt ny måte. I stedet for å dele den opp i hundrevis av diagnoser, ser vi fra forskningen at alt handler om regulering av følelser, om den mellommenneskelige nevrobiologien. Om å endre hjernens grunnstemning ved å gi mennesker det de ikke har fått, for å bli trygge, sier Mogens Albæk og Heine Steinkopf.

Reklamer

Hvordan velge riktig terapeut

Psychology Today har publisert en spennende artikkel av Jonathan Shedler om hva folk bør tenke over når de skal velge terapeut. Jeg synes dette gir mening! Les gjerne hele artikkelen for en mer grundig gjennomgang, eller nøy deg med følgende oppsummering:

So how do you choose a therapist? You steer clear of ideologues and experts-at-everything. You don’t search far and wide for someone who specializes in treating people with exactly your problem because there are no other people with exactly your problem. When you meet, notice whether the therapist seems more interested in you or your diagnosis. Notice whether the therapist invites you to think together about what is really the matter. Notice whether the two of you are able to develop a shared understanding of what is the matter that rings true to you, that was not already evident to you. The last part might take a few meetings but the trajectory should be moving in that direction from the beginning. If all of these ingredients are there, you’ve probably found a good one.

DIGITAL CAMERA

Viktig om behandlingsrelasjonen

Fra kronikken «Færre piller, flere samtaler!» av Anders Danielsen Lie, Morgenbladet april 2013. 

Jeg liker ikke å bruke meg selv som eksempel. Men jeg gikk selv lenge i terapi hos en psykiater som dessverre døde i fjor. Gjennom alle årene jeg gikk til ham, prøvde han ut en masse forskjellige teknikker på meg: psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi og tankefeltterapi, for å nevne noen. Jeg tror ikke jeg var hans enkleste pasient. Grunnen til at jeg kontaktet ham igjen og igjen når ting var vanskelig, var ikke på grunn av hans metoder, men fordi han var et godt menneske. Relasjonen var behandlingen.

 

Bedre kjærester

Psychology Today gir deg 15 «enkle» råd for et bedre samliv. Jeg liker spesielt nummer 3 og 4!

3. Overcome your L.D.D. (Listening Deficit Disorder). Whole-hearted listening is the greatest spiritual gift you can give to your partner. Drop the defensiveness, and listen only to understand, without interrupting, correcting facts, or counter-punching. Save your defense for another conversation.

4. Be self-focused. Connect with friends and family, pursue your own interests, and be of service to others. If your primary energy isn’t directed to living your own life as well as possible, you’ll be over-focused on your partner in a worried or critical way.

 

Er du flink til å krangle?

Det kan være slitsomt og vondt å krangle med partneren sin, og for mange er krangling såpass ubehagelig at de ender opp med å stille spørsmålstegn ved hele forholdet. I artikkelen Are You Just Fighting or Engaging in “Conscious Combat”? kan vi lese at par som får til å bevare kjærligheten over tid faktisk kan krangle ganske ofte, men er flinkere til å gjøre det på en konstruktiv måte. Her er et lite utdrag:

The belief or expectation that “good” couples don’t or shouldn’t fight prevents us from admitting to each other (or even to ourselves) that we may need to learn to manage our differences more skillfully and perhaps make some changes in the process. Since change can and usually does involve stepping into the unknown and being at risk of losing something, there is a pretty high likelihood that there will be some resistance to taking this step.

The alternative to doing so is to deny, avoid, or bury unresolved differences, which inevitably does damage to the foundation and trust level, of the relationship. It also diminishes the capacity for intimacy that is available in the relationship. Unaddressed differences and emotional “incompletions” inevitably diminish the quality of a couple’s connection by eroding feelings of affection to the point where nothing but resentment apathy, and bitterness exist between them. Divorce or worse (a continuation of a dead relationship) is likely to follow.

cold glow

This form of conflict management or “conscious combat” typically involves the following guidelines:

A willingness to acknowledge that a difference exists within the relationship and to identify the nature of that difference.
A stated intention on the part of both partners to work towards a mutually satisfying resolution to the problem.
A willingness to listen openly and non-defensively to each partner as they declare their concerns, requests, and desires. No interruptions or “corrections” ‘until the speaker is finished.
A desire on the part of both partners to understand what needs to happen in order for the each person to experience satisfaction with the outcome.
A commitment to speak without blame, judgment or criticism focusing exclusively on one’s own experience, needs and concerns.

Hvordan omtaler vi barna våre?

Psykolog Willy-Tore Mørch setter i gårsdagens Aftenposten fokus på noe utrolig viktig, nemlig hvordan vi omtaler barna våre. Jeg husker selv mange av merkelappene jeg fikk som liten, både de positive og negative. Hvordan beskriver du selv barna dine? Og hvordan ble du selv omtalt som barn?

Du kan høre ti hyggelige ting og én negativ ting om deg selv. Hva husker du? Den negative. Sånn er det også med barn. Det krever tid og krefter å bygge opp barnets selvfølelse, men det er fort gjort å ødelegge den.

Kort forklart handler selvtillit om barnets tro på seg selv og egne evner, mens selvfølelse handler om hvordan barnet har det med seg selv. Negative karakteristikker kan skade begge deler.

– Tilbakemeldingene du får på deg selv som person er med på å forme din personlighet, og vi søker stadig etter bekreftelse på disse karakteristikkene. Barnet kan ende opp med å oppfatte seg selv som for eksempel lat uten å helt skjønne hvor det kommer fra. Det vil også påvirke hvordan han oppfører seg, sier Aune.

Les hele saken i Aftenpostens nettutgave.

Et krevende barn? Et kreativt barn?